Månelysets skjulested (Das Versteck des Mondlichts)
I skogen av ensomhet, mørket rår
Hjerter som ble fanget, under månelysets sår
De danser i skyggen, av trærne som vokser
Sangene hvisker, der sjelene lokker
Kom, kom – Til skjulestedet deres
Syng, syng – Under stjernene våre
I skogen av drømmer, hvor tiden står stille
Eteriske skikkelser, iført stjerner i sitt sinn
Tekster av fortid, hjertet fra mørket synger
Der kjærlighetens ekko, i kveldsmørket bringer
Kom, kom – Til det skjulte eventyret
Syng, syng – Med kvinners stemmer i vinden
Kallet fra skygger, en hymn av det hellige
Sammen i natten, i vår verden, i evigheten
I skogen av magi, der viskene gror
Kvinnefigurer hvisker, fra dypt i det svake flor
Nattens omfavnelse, i det tyste skjul
Der sangene fletter, sammen drøm og vilje
Kom, kom – Til kysten av mørket
Syng, syng – Under måneskinnets glans
I stjernedråper lever, de som ble glemt
Gjennom hviskende skoger, i en tapt kjærlighet
Skogen kaller med sitt mørke hjerte
Kvinnefigurer danser, i nattens varme smert
Under måneskinn, vi føler ættersang
Lyden av livet, så sjeldent og lang
Kom, kom – til skygge og mystikk
Syng, syng – med hjertet som kraft i vårt stikk
Med hvisker av håp, og drømmer så fine
I skogen hvor kjærlighet, alltid vil skinne
I skjulte rom (rom)
Der tålmodighet venter, og hjertene prøver
Skjønnheten hvisker, iført minner så klare
Kvinnefigurer svever, i natten så svake
Kom, kom – Til stedet der mørket bor
Syng, syng – Med stemmen som svinger i vårt klor
I skogens dybde, der stjerner blir lagt
Hemmeligheter danser, i mystikkens prakt
Der ingen tid går (Wo keine Zeit vergeht)
Krigere av nord, vi reiser oss
Stormen braker, vi står sammen,
Skjold og sverd i hendene våre,
Strålende skjebne venter, krig for ære!
I mørket synger vi,
Kraften leder oss frem!
Rider mot fjell, hvor ekkoet roper,
Blodet renner, men vi frykter ei,
I skyggen av guder, vi hever vårt rop,
Vikinger av ære, vi faller med håp!
I mørket synger vi,
Kraften leder oss frem!
Gjennom nattens mørke, vi følger stjernen,
Lyd av stål og rop, vår styrke er kjernen.
Bølger av mot, som havet så dyp,
Krigere av nord, vi kjemper for liv.
I mørket synger vi,
Kraften leder oss frem!
Flammene danser, i skygger av strid,
Værende sammen, vi frykter ei tid.
Budskapet bærer vi, i menighetens navn,
Vikinger av hæren, vi sanker vår favn.
I mørket synger vi,
Kraften leder oss frem!
Under stjernespeil, se krigerens ånd,
Sang av eldgamle myter bærer vi i vår hånd.
Gjennom ild og asksky, vi reiser oss høyt,
Vikinger av ære, vår skjebne er blødt.
I mørket synger vi,
Kraften leder oss frem!
Når torden ruller, vår styrke vokser,
I hjertets dybde, vår tro aldri lokker,
Kampens lys, som solen står,
Vikinger av nord, vi vil aldri gå!
I mørket synger vi,
Kraften leder oss frem!
I skyggen av fjell, vi samler vårt mot,
Ingen vil stoppe vår jagede tro.
Stjerner som vitner, de ser vår marsj,
Vikinger i kamp, vi gir aldri mer snar!
I mørket synger vi,
Kraften leder oss frem!
Når jorden skjelver, og vinden henger,
Når skapningens kvitring bortover engene svenger,
Skal vi bygge vår legende, med blod i vår sjel,
Krigere av nord, vi skriver vår del.
I mørket synger vi,
Kraften leder oss frem!